Month: February 2022

Jeg har lagt merke til at det er mange mennesker som kan langt mer enn det de får vist i hverdagen. Det kan nesten virke som om at folk er redde for å by på seg sjøl og ta i bruk de egenskapene de er født med.

Hvorfor har det blitt sånn i et land hvor mye dreier seg om det å realisere sitt eget potensiale og skaffe seg et materielt godt liv?

Kan det være sånn at vi i det daglige streber etter å oppnå mål som egentlig ikke er våre egne og kan det være sånn at vi har kopiert andres verdigrunnlag fremfor å leve etter våre egne verdier?

Jeg stiller meg disse spørsmålene fordi jeg opplever at det bor noe bra inni hver og en av oss. Alle har vi egenskaper som det er bruk for i vårt samfunn og alle har vi muligheten til å bli en best mulig utgave av oss sjøl. Hvorfor er det da så mange som velger å bli en blåkopi av andre?

Kan det være at vi har fått kjeft når vi har bydd på oss sjøl, er det derfor så mange av oss forsøker å passe inn, fremfor å by på oss sjøl?

Er vi i Norge redde for folk som er seg sjøl? Er det derfor vi forsøker å få alle til å holde seg innenfor vår felles “boble”?

Og kan det være sånn at alle som går rundt og føler seg dumme egentlig er smarte og at de har endt opp med å føle seg dumme bare fordi andre har fortalt dem at de er dumme?

Jeg tror det å trøkke andre ned for å holde seg sjøl oppe er langt mer utbredt enn vi er klar over og det dumme er at de som trøkker andre ned ofte kan virke truende og vi lar derfor være å ta igjen fordi vi er redde for at det kan få negative konsekvenser for oss.

Kanskje er det de som kaller andre for dumme som egentlig er dumme, for de er ikke i stand til å se alt det gode og alle de bra egenskapene som bor i andre mennesker. Kanskje vi alle skal begynne å si i fra til de som holder andre nede at de må skjerpe seg og heller bruke tida si på å hjelpe andre med å hente fram det beste i seg sjøl?

Jeg vil på det sterkeste oppfordre oss alle til å ta hverandre på alvor og se etter det beste i alle mennesker vi møter i hverdagen. Alle mennesker har noe de kan bidra med i vårt samfunn og det er vår oppgave å hjelpe hverandre med å hente fram det beste i hverandre.

Jeg har i mange år lagt merke til at mennesker som fremstår som vanskelige egentlig er gode og snille og at de ønsker å bidra med seg sjøl i samfunnet.

Hvorfor ender de da opp med å fremstå som vanskelige?

Hva er det som fører til at gode og snille mennesker ender opp med å lage bråk og påføre andre mennesker ubehag i det daglige?

Jeg tror mennesker som fremstår som vanskelige først og fremst har det vanskelig i sitt eget liv. Og jeg tror de har problemer med å uttrykke følelsene sine på en fornuftig måte. Derfor kan deres reaksjoner ofte oppfattes som både urasjonelle og overdrevne i en gitt situasjon.

Jeg tror vi gjør vondt verre for de som har det vanskelig hvis vi dømmer dem nord og ned når de fremstår som vanskelige. Mennesker som har det vanskelig trenger først og fremst å bli møtt med respekt og forståelse.