Markedsliberalismen sine fatale konsekvenser må nå tas på alvor, dette kan ikke fortsette! Nå må vi alle våkne og ta ansvar for vår felles fremtid!
Hvorfor er det ingen sentrale politikere som har mot nok til å ta kontroll over strømmarkedet og la Norges kraftproduksjon først og fremst forsyne landets innbyggere og bedrifter med strøm til en moderat pris og samtidig sørge for at vannmagasinene har tilstrekkelig fyllingsgrad året igjennom?
Markedet kan ikke lenger få lov til å bestemme prisene på varer og tjenester som vi er helt avhengige av i hverdagen. Og hvis det er noen som lurer på hva markedet egentlig er, så er det den evige kampen mellom de som tilbyr varer og tjenester og de som kjøper varer og tjenester.
De som selger varer og tjenester har som mål å tjene mest mulig penger og ønsker derfor en høyest mulig pris for de varene og tjenestene som de selger, mens de som kjøper varer og tjenester ønsker å betale minst mulig for de varene og tjenestene de kjøper.
Markedet er med andre ord først og fremst en økonomisk slagmark hvor de grådige og de gjerrige møtes for å tilegne seg mest mulig rikdom på andres bekostning!
Dette er en uverdig kamp og prisdannelsen i samfunnet bør derfor heller etableres som følge av en dialogbasert samtale mellom de som selger varer og tjenester og de som kjøper varer og tjenester.
En konstruktiv og positiv dialog mellom selgere og kjøpere som ender opp med en rettferdig pris for de varene og tjenestene som tilbys/etterspørres vil føre til en langt bedre utnyttelse av våre felles ressurser enn den vanvittige kampen som i dag finner sted mellom selgere og kjøpere i det mye omtalte markedet, hvor det er tilbud og etterspørsel som bestemmer prisene og ikke kostnadene underveis i produksjonen og distribusjonen av varer og tjenester.
Strømprisene er et godt eksempel på hvor galt det kan gå når markedsprisen løsrives fra produksjonskostnadene og heller styres av tilbud og etterspørsel. Alle trenger strøm og når det blir kaldt så trenger vi mer strøm og markedets logikk er at jo mer strøm som etterspørres jo dyrere blir strømmen, selv om forbruket er helt nødvendig!
Den praktiske konsekvensen av dette er at de som har dårlig råd ikke lenger får råd til å kjøpe så mye strøm som de trenger for å holde boligen varm, vaske kroppen så ofte de vil og vaske tøy når det trengs.
Hvor er solidarisk er det, at markedet lar de fattige bli fattigere og at de med dårligst råd ikke lenger får råd til å varme opp boligene sine, dusje kroppene sine og vaske klærne sine når det trengs?
Det mest urovekkende i dag er at landets egen statsminister, fra arbeidernes eget parti, hyller markedet som den mest geniale oppfinnelsen i moderne tid. Og ikke bare det, han er villig til å gå svært langt i å frede markedet, selv når markedet øker de økonomiske og sosiale forskjellene i samfunnet vårt og gjør de fattige fattigere.
Det samme har skjedd over hele Europa, hvor sosialdemokratiet har mistet stor oppslutning, og det har skjedd uten at sosialdemokratene har skjønt at det er deres egen fascinasjon for og fredning av markedet som har ført til sosialdemokratiets fall.
Mon tro hva som skal til for at sosialdemokrater forstår at markedet er solidaritetens største fiende og fattigdommens verste uvenn? Her tror jeg nøkkelen ligger for å løse vår tids største utfordring og hvis ikke sosialdemokrater over hele Europa begynner å innse at markedet er samholdets verste fiende, så vil ytre høyre tiltrekke seg et betydelig antall velgere i årene som kommer.
Sinte og frustrerte velgere har dessverre en tendens til å la seg kjøpe av billig retorikk fra ytre høyre og det er forståelig, for det går en grense for hvor lenge folk kan akseptere at de blir oversett og ikke blir tatt på alvor når de sier i fra om uverdige og urettferdige forhold i samfunnet.
Min oppfordring til oss alle er at vi begynner å ta makta tilbake fra markedet og heller lar grunnleggende menneskelige behov legge grunnlaget for de prisene vi setter på de varene og tjenestene som vi alle har behov for i hverdagen.